Bra sagt av en eller annen :) Jeg trodde at krigen mot kvinner var noe som skjedde i USA. Jeg trodde at jeg som kvinne i Norge var trygg, at jeg hadde rettigheter, at jeg kunne bestemme over min egen kropp. Jeg hadde tiltro til at min fastlege - helt uavhengig av legens religion eller moralske standard - var forpliktet til å gi meg det jeg trengte og ønsket. Jeg ser at jeg tok feil. Vel, Norge, Krf, Frp og Høyre. Jeg har hatt to aborter. En av de abortene skjedde på Island, hvor jeg måtte inn til intervju med en sykesøster, som så skulle legge frem min sak for en gruppe leger. De hadde aldri møtt meg, og jeg fikk ikke snakke med dem. Men de skulle så bestemme om jeg fikk abort innvilget eller ikke. Jeg har aldri følt meg så nedverdiget i hele mitt liv. Dette er min kropp. Dette er mitt liv. Og jeg får ikke engang møte dem som skal avgjøre om jeg blir mor eller ikke? Jeg ga klar beskjed om at hvis dette ikke blir innvilget velger jeg strikkepinner. Jeg kommer fra et land hvor den gravide selv bestemmer om hun skal bli mor eller ikke, og jeg har ikke tenkt å la dere avgjøre dette for meg. Jeg fikk innvilget min abort. Hva skjer i Norge nå? Er vi plutselig ikke der lenger, at den gravide selv velger? Dette er nedverdigende. Dette er grufullt. Dette tar oss tilbake til middelalderen. Min kropp. Mitt valg.
Posted on: Wed, 23 Oct 2013 22:10:18 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015