CO2-hypotesens fundamentale problem Forskere som støtter CO2-hypotesen så langt ikke vist seg i stand til å komme med prognoser, som kan falsifiseres i nåtid eller i det minste innen få år, skriver Ole Henrik Ellestad og Ole Humlum i dette debattinnlegget. CO2-hypotesens vitenskapelighet For å belyse dette sentrale spørsmål tvinges vi til å berøre en ennå mer overordnet problemstilling; nemlig CO2-hypotesens vitenskapelighet. Før en hypotese kan aksepteres som en teori, må den først utsettes for mange forgjeves forsøk på falsifikasjon. Det foregår ved at man benytter hypotesen til å framsette prognoser om nåtidige forhold, som kan kontrolleres ved empiriske observasjoner. Finner man at observasjonen er i overensstemmelse med prognosen, så er hypotesen ikke dermed bevist, men blott vist å være i overensstemmelse med observasjonen. Først når man gjennom flere år på forskjellige vis ikke har lyktedes med falsifikasjon, kan hypotesen få status som teori. Men finner man blott et enkelt eksempel hvor en empirisk observasjon er i motstrid med hypotesen, så er denne motbevist. Så er det tilbake til skrivebordet for å omformulere hypotesen, hvis man da ikke konkluderer med at den må oppgis. Dette ufravikelige krav om falsifikasjon er en av vitenskapens mest grunnleggende regler, som sikrer vitenskapelighet. Derfor er selv et stort antall observasjoner som støtter CO2-hypotesen mindre viktige enn en enkelt som er motstridende. Demokratiets fine regler om flertallsbeslutninger har som bekjent intet å gjøre i forskning. Der er ennå lang vei før CO2-hypotesen får status som teori. forskning.no/artikler/2011/februar/278777
Posted on: Wed, 05 Jun 2013 20:55:15 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015