DEN GANG VI HADDE ET LIV, DET BEGYNNER Å BLI NOEN ÅR SIDEN? Du må få deg et liv…, er et uttrykk som en hører innimellom og da rettet mot personer som kan hende er opptatt av å sitte ved en datamaskin, deltar ofte på sosiale mediaer og lignende. Nå er det jo kan hende noe i det, men jeg vil nå spørre ja hviken betydning er nå denne datamaskinen og hva var der før den? For meg har den vært et unnværlig verktøy i mange år, ja, jeg vil si så langt tilbake som på åttitallet var den en del av mitt levebrød, en unnværlig innretning som var helt avgjørende for at jeg skulle gjøre jobben min. Se rundt deg, ja, for eksempel barnets møte med en sosial relasjon, i barnehagen, så er det i mange tilfeller bøkerne som er et verktøy, en sosial samlingspunkt gjennom at barnet blir lest til, eller barna. Eventyrbøkerne de møter, fortellingene og historiene. Kom disse bøkerne dalende fra himmelen av seg selv? Nei, selvfølgelig ikke, de ble først og fremst skapt ut fra en ide, så skrevet ned og i mange tilfeller illusstert, om det var en billedbok. Da jeg kom inn i den grafiske bransjen så brukte vi en datamaskin til å skrive ned teksten, slik at den kunne monteres og trykkes, og bli til blandt annet en bok. Lenge, lenge før den tid så var det skrivemaskinen som hadde hatt en sentral plass i en slik sammenheng. Nå fungerer denne datamaskinen, for min del som en skrivemaskin i stor grad. Jeg bruker den i veldig stor grad til å skrive. Men også til å skape andre ting, som å bearbeide bilder og tegninger. Gi steken liv, og det er veldig mye annet en kan bruke den til. Avhengig av hviket program du har i den. Det er for min del på mange måter en enorm stor grafisk bedrift inne i min datamaskin som jeg kan i stor grad gjøre akkurat det samme som jeg gjorde da jeg jobbet i en grafisk bedrift, et trykkeri. Jeg kan bearbeide tekst, blider og så videre, montere det og så trykke det. Via en skriver eller sende det hele til et trykkeri for kvalitetens skyld. Jeg kan sende produktet til en avis, til en webside på Internett, ja, hvor det måtte være. Det kan om nødvendig bli en bok, men kanskje noe som kan leses i en avis eller rett og slett på Internett. Som her. Et stykke håndverk, arbeid som før kunne gjøres på tilsvarende måte men med så mange flere verktøy, resultatet blir det samme. Tenk det det utstyret vi brukte for å bearbeide bilder, gjøre bilder klar for trykking. Det var store reprokameraer som og fremkallere ulike former, og størrelser. Det var retusjering med mer, bearbeiding av filmer, for hver farge, montering av disse og som til slutt gjennom en trykkerimaskin ble til en trykksak. Nå kan alt dette gjøres via en hjemme pc, og du kan ha profesjonelle programmer som gjør like god jobb som det en den gang brukte på et trykkeri. Billedbearbeidings programmer eller kombinert med maskiner som dukket opp, var vel på åttitallet, som jeg besøkte i en bedrift i Oslo, hvor en samlet data og brukte ikke bare en datamaskin men flere, ulike scannere med mer, en forløper til Photoshop på en måte, som i dag får plass i en liten pc om nødvendig ja sogar i en mobiltelefon. Daglig omgir vi oss med trykksaker, når du sitter på kontoret i det firmaet du jobber i, på helseinstitusjonen, på kontoret på rådhuset, og skal skrive et brev, så er det brevarket med logo og mer et produkt av noe som er montert og bearbeidet og produsert av en datamaskin, et trykkeri. Selv frimerket du putter på brevet er et resultat av det. En bruksanvisning. Melkekartongen, innpakningen til brunosten, bæreposen fra butikken, for ikke snakke om lærebøkerne du bruker på skolen, instruksjonsboka til det ene og andre, er et resultat av at noen har sittet ved en datamakin å skrevet, på samme måten som jeg gjør nå. Bare med den forskjell at det er innholdet som skiller seg ut. Så sier du eller skriver «…få deg et liv!« , da spør jeg skal en kutte ut alt det skriftige materialet du daglig omgir deg med og er i mange tilfeller totalt avhengig av? Det meste og spesielt i dag ikke bare når det gjelder trykksaker men for eksempel bilen din, snøscooteren, vaskemaskinen din ja, det er nesten ikke den tingen som er full av programmer, dataprogrammer som styrer det hele, slik at det fungerer. Kopimaskinen på jobben, fotoapparatet du går rundt å tar bilder med, mobiltelefonen du ringer meg eller sender tekstmeldinger med, alt sammen er en avangsert datamaskin. Så fortell meg den dagen du i dagens samfunn ikke bruker et dataprogram, i jobbsammenheng eller privat. Selv når du trykker på bilnøkkelen så bildøra de åpnes så styres det av en dataprogram, en teknologi i en eller annen form. Hvordan liv hadde vi levd i dag uten alt dette, som vi er blitt totalt avhengige av i vår hverdag? Det hadde blitt stusslig, og det kan hende du ikke hadde hatt en jobb å gå til. Vel, vi greide oss fint før uten alt dette, det gjorde vi, men det var da og ikke nå. Nå er vi blitt totalt avhengige av det våre dataprogrammer! Selv ikke kassaapparatet i butikken ville fungere uten dataprogrammet sitt, ikke bensinpumpa heller, hvor mange ganger har det ikke stoppet opp her nede på butikken for at dataprogrammet til bensinpumpene har sviktet? Du fikk ikke fylt bensin eller disel. Så sier du «få deg et liv…« … skal vi gå tilbake til da vi ikke hadde alt dette da? Til den gang vi ikke var avhengige av all denne teknologien, men gjorde det på en langt mer krevende måte, ikke via at dataprogram som er så lite så lite at du knapt ser det med det blotte øyet? Men kan gjøre så utrolig mye i dag… da vi måtte fylle et stort bygg med makinerier for å utføre sammen jobben. For eksempel denne teksten jeg her skriver, skulle jeg få den publisert og gjort tilgjengelig for like mange som nå, den gang, før datamaskinen hva tror du jeg måtte gjøre for å få det til? Ja, ikke bare jeg men flere andre? Når jeg så har skrevet det hele ferdig så er det bare et tastetrykk «Publiser« og vips kan du lese det du også og hundrevis av andre. På femtitallet, ja, på åttitallet var det ikke så enkelt, selv ikke da var det det. Ja, vi lever et annet liv enn den gang og mange vil nok si heldigvis for det, de skiker etter bare mer og mer… tenk så hva for menneskelige ressurser det måtte får å få det til på gammelmåten, den gang da… og spør deg at det liv du etterlyser er puttet inn i en bitte, bitte liten databrikke til glede for deg og andre…. Snart er vel avisa i postkassa og reklamen, jeg venter nå på heftet Porsangerfolket for jeg skal ha en artikkel der som jeg skrev på min datamaskin for noen måender siden… den gang jeg «ikke hadde et liv…«
Posted on: Sat, 02 Nov 2013 08:34:40 +0000