Da sovnet mamma og pappaen til Ylva seint i går kveld, huset var stille.. merkelige følelse av at Ylva ikke er her lenger. Men kjenner at jeg har sovet godt. Rart er det å ikke lenger være redd for noe, det er ikke lenger et sykt barn her i huset. Et fokus som har vært konstant til stede i 5 år er nå plutselig helt borte. Ja, det er veldig faktisk veldig godt men samtidig også veldig vondt. Men ikke så vondt enda som jeg har fryktet, nå er tiden her.. Plutselig mange minutter og timer som må fylles av noe. Jeg har ihvertfall en plan om å fylle dette noe med å fortsette arbeidet for alle syke barn og familier i Ylva sin ånd. Gjennom den planen har hun sin naturlige plass i tanken og handlingene hver eneste dag. I tillegg har jeg jo en jobb som kaller på meg, det å ha sitt eget firma med mange ansatte er jo på en måte også et barn som krever tilstedeværelse i tiden fremover. Men i dagene som kommer vil tiden gå med til nærmeste familie og venner. Men Ylva er like til stedet, smerten over at hun ikke fysisk er tilstede er langt unna gledene av alle minner og gode opplevelser i årene som har gått. Det å kunne la henne få lov til å være så tilstede hele tiden uten å fremtvinge konstant gråt er fryktelig godt. Det er 1000 vis av mailer og meldinger fra dere der ute, jeg trenger litt tid til å gå igjennom alt... Men det varmer så mye at det finnes så mye godhet der ute. Ikke vær redd for den, la den frembringe kjærlighet mellom oss... Prøv å la godheten vokse, vær glade for alt som ER i livet uansett om det er vondt eller godt. Oppleves noe vondt vil kjærligheten vinne over det om den bare slipper til. Takk alle sammen for at dere har vært der sammen med oss.
Posted on: Thu, 07 Nov 2013 09:14:48 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015