De rødgrønne vil ikke «gi skattekutt». Når man reduserer skattenivået, hvem eier de inntektene som skatten kuttes for? Er det individuelle borgere og velgere i staten, eller er det staten som organisk enhet overordnet individene som eier inntektene? Er det uansvarlig å redusere den andelen av deres inntekter som borgerne må betale i skatt til det offentlige? Under dette spørsmålet ligger det to ulike motstridende samfunnsfilosofier, en «individualistisk-demokratisk-visjon» mot en «organisk visjon av staten». Hvis vi skal tenke i et demokratisk perspektiv, må den individuelle borger-velger være utgangspunktet for analysen. I den organiske visjonen av staten inkluderer den alle individene innenfor organismen. I den individualistiske visjonen derimot er individ og stat motstridende krefter. I den organiske visjonen underordnes de individuelle interesser staten eller allmennviljen. I den organiske visjonen er staten en enkel beslutningsfatter som handler for hele samfunnet. Staten skal maksimere en eller annen maksimerbar størrelse ‘samfunnsnytte’ eller ‘velferd’, (som det er svært vanskelig å identifisere fordi den er et resultat av mange variabler, økonomiske og ikke-økonomiske.) Her ønsker Stoltenberg seg en klok sosial reformator eller filosof konge som skal bestemme. I den alternative individualistiske-demokratisk visjonen av staten er det individet som er den grunnleggende strukturelle enhet; – alle teller som en, og slik er det med den saken. Politiske beslutninger fattes indirekte av enkeltborgere. Her har staten sin opprinnelse -, og begrunner sin fortsatte eksistens i, individers demokratiske ønske om å løse en del oppgaver kollektivt. Statens mål er på en måte individenes mål, og den skal slik ikke være en helt separat beslutningsfatter. I siste instans er statens beslutninger individenes beslutninger. Statens inntekter er i prinsippet tjent fra individer som betaler i bytte for tjenestene staten leverer. Her en som regel staten en ‘perfekt monopolist’, men skal ikke maksimere eget netto-overskudd, borgerne betaler kostnadene ved de offentlige tjenestene. Omfanget og bredden i offentlige tjenester bestemmes av individenes kollektive villighet til å betale for dem. Tjenestene vil fortsette så lenge de samlede fordelene oppveies av kostnadene. I teorien skal de offentlige tjenester være de samme som kostnadene ved alternativ bruk av midlene. I teorien skal offentlig finansiering være et slags bytte-transaksjon mellom det offentlige og borgerne som et kollektivet. I et realistisk demokrati har folk ulike interesser, og individer vil forfølge disse målene politisk og privat. Jeg er som individuell borger «deleier» i staten, og ønsker ikke å være tjener for en inntektsmaksimerende velvillig despot eller «Leviathan», mine tjente penger er mine penger og ikke statens penger. Offentlige penger tilhører i utgangspunktet borgerne og ikke en mystisk organisk stat som Stoltenberg og Co forutsetter. Hvis mange ønsker seg en stor omfordelingsstat så kan Stoltenberg gå foran og gi sine private penger frivillig, hvis han har en formue på 45 millioner, det er ingen grunn til å vente.
Posted on: Sun, 08 Sep 2013 18:20:27 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015