Der kan man se hvor mye litt nestekjærlighet og klem kan gjør for et menneske – i mange tilfeller så er det faktisk nok. Takk for din historie. ----------------------------------------------------------------- Hei. Eg er så utrolig takknemlig for denne siden, og kjenner meg igjen i masse av det folk skriver. Det er virkelig trist og eg skulle ønske dere alle var uten all den vonde erfaring, samtidig er det godt at man kan dele dette med kvarandre. Mitt første møte med psykiatrien var en time hos psykiater fordi eg var deprimert, kom ut fra en time med han, med resept på tre forskjellige medisiner, ein antidepressiva, ein sovemedisin og ein beroligande. Di tre neste årene er så og si helt vekke fra meg, Husker kun glimt av kva som foregjekk. Min familie har flere ganger sagt at eg såg ikkje ut som meg selv den tiden, og no i ettertid, når eg ser på bilde fra den tida, så skjønner eg godt kva di meiner. Eg synes det er skikkelig ubehagelig å sjå på di bildene, blir rett og slett lei meg, alt eg har mistet fordi di ga meg meir og meir medisin. Eg har ALDRI utagert, eg hadde det bare veldig vondt, og visste ikkje korleis eg skulle takle følelser og opplevelser. Heldigvis er eg veldig sta, og bestemte meg for å gå mest mulig vekk fra medisin, og med god støtte fra ny psykolog og fastlege har eg klart det. Det har riktignok tatt mange år, kostet meg masse tåre og fortvilelse, men no står eg på ganske lite. Trenger nok litt hjelp fra litt medisin, MEN eg er Meg, tankene mine er ikkje bedøvet og eg kjenner faktisk på følelser. Og med dette har eg måttet lært meg å bli flinkere til å sitte ord på ting, på kva eg trenger av støtte, blir ikkje berre innlagt og neddopet. Og i dag er ein sånn dag der eg kjenner eg er glad for kva eg har fått til.. Måtte ein tur til legen i dag pga litt skading, men når eg kom der så var det rom for at eg fikk vise følelser, eg gråt, mens ho plastret meg sammen, og fikk ein god klem med beskjed om å ta kontakt å prate resten av helgen istedenfor å skade meg og ho lovet at ho ikkje skulle tvangsinnlegge meg så lenge vi kunne prate. Den klemmen i dag gjorde mye mer enn kva noen medisin kunne gjort Husk alle sammen ; Det finnes håp.
Posted on: Sun, 18 Aug 2013 14:42:16 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015