Det snakkes masse om hverdagsrasismen i norge no. Æ har sett den æ å. Og æ må faktisk innrøm at æ har fått snev av den sjøl. For min del har det kommet i lys av kulturkræsjen der visse folkegruppa som kjæm hit ikke har respekt for oss nordmenn. Har itj vi lov å forsvar oss når vi norske damerne blir kalt hora for eksempel? -Bare fordi vi e norsk og ikkemuslimsk? Hva kalles DET egentlig? Når den Afghanske naboen min trur at han kan herje fritt med mæ og datra mi og hundse med oss fordi vi e to damer som bor allein? Hva med Somalieren som står med kjønnsorganet sitt i handa og drap i blikket utpå gårdsplassen for å demonstrer hvem som e sjefen i gården? Hva med de åtte afghaneran som satt/sto i en stige for å reparer en parabol bare for å se oss ligg i bikini på balkongen om sommern? Ska vi bare godta? Æ følt te slutt at æ va en fremmed i mitt eget land, min egen by der æ vokst opp. Der vi fikk slengt vantro etter oss når vi gikk ned i vaskekjelleren av innvandrernaboen som hadd vært her i landet i flere år uten å gidd å lær norsk og respekter norsk kultur. Æ synes ikke det e nå rart at rasismen blomstre opp her te lands når vi oppleve å bli angrepet av folk som kjæm hit og får lagt ting te rette for at dem ska få et godt liv her. Det føles blodig urettferdig å bli behandla som hundemøkk i eget land. Det ska sies at æ har gode venner fra alle samfunnets lag. For min del spille hudfarve og religion veldig liten rolle. En drittsekk e en drittsekk uansett hvor han kjæm ifra og hvordan han ser ut. Men æ har opplevd like my rasisme fra innvandrera som det dem har opplevd her te lands og det kan kanskje vær en fordel å innrett sæ etter de spillereglan som gjelds i det landet dem kjæm te.
Posted on: Tue, 19 Nov 2013 11:58:31 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015