Det store vemodets oyeblikk er kommet, i dag setter jeg meg pa Garudas brede rygg, menneskefuglen Vishnus himmelske farkost, for a bli floyet hjem. Men forst matte jeg gjore som de buddhistiske pilegrimer gjor, jeg klatret de 365 trappetrinnene opp til Swayambhu, denne vakre stupaen, 2000 ar gammel, en av de eldste i verden, som troner ut over Kathmandudalen, like utenfor sentrum av byen. Etter a ha manovrert meg forbi utallige suvenirselgere, svaert sa innpaslitne tiggere med klagende, jamrende stemmer, luseplukkende, flaskedrikkende og alltid matjaktende flokker med aper, skabbete bikkjer, noen hinkende pa tre ben, tibetanske astrologer i lotusstilling som ville avslore min framtid for noen lusne rupier, statuer av gylne buddhaer, av lover, hester, pafugler, elefanter og garudaer, sto jeg omsider pa toppen. En stupa er en kuppelformet bygning som opprinnelig ble bygget for a huse en helgens relikvie, og er et sakralt sted for tilbedelse, bonn og meditasjon for buddhister. Swayambhu er en av de arkitektoniske perlene i Kathmandudalen, overst pa den hvitkalkede kuppelen star det gylne tarnet med Buddhas fire ansikter, hvis milde, allvitende oyne stirrer ut over dalen i de fire himmelretninger. Hele stupaen er et symbol, kuppelen representerer jorden, mens de 13 gylne, skinnende, bikubelignende lagene helt pa toppen over Buddhas hode symboliserer de 13 stadiene mennesket ma gjennomleve for det er fullkomment, gar inn i nirvana og aldri mer gjenfodes pa denne planeten sa fylt av lidelse. Men det mest fascinerende med Swayambhu er Manihjulene, bonnehjulene av bronse, det er 211 stykker av dem,som er plassert rundt stupaen i skulderhoyde og pa hvert eneste hjul er det preget inn det buddhistisk/tibetanske mantraet om mani padme hum, vaer hilset juvel i lotusen, mennesket og Gud er ett. A ga kora,som det heter, a ga rundt stupaen, alltid i klokkeretning, sammen med skallete munker og en broket forsamling av turister, snurre hjulene og resitere om - mani - padme - hum, sender mantraet eller bonnen sporenstreks til himmelen, hvor den lagres pa vegne av den som ber. En svaert vakker tanke. Denne gangen gikk jeg to ganger rundt stupaen, snurret de 211 hjulene to ganger, 422 bonner fant sin plass i himmelen. Dette lover jo virkelig godt nar jeg en gang forlater denne planeten!!!. Selv det mest spirituelt lukkede menneske kan ikke unnga a fornemme de sterke, sterke energiene som gjennomsyrer Swayambhu. Pa veien ned kunne jeg selvfolgelig ikke motsta fristelsen. En av de tibetanske astrologene fikk spa meg i handen. Han hadde til og med vaert i Norge, en danske sponset ham for 11 ar siden. Han tok handen min, gransket den inngaende, gjorde noen notater, joda, jeg var bade intelligent og dypt spirituell (skal jeg vaere kynisk er det lett a anta det nar du er pa pilegrimsreise i Nepal) ogjeg hadde mange ar igjen a leve. Godt a hore!!! Likevel, flere sentrale hendelser i min fortid stemte forbloffende, jeg hadde to barn, en sonn og en datter, fikk jeg vite, min datter hadde skjenket meg tre barnebarn. Han var ikke helt ute pa viddene, denne hyggelige, smilende buddhisten. Og hva han ellers fortalte om framtiden far jeg la ligge. Visse ting bor forbli en hemmelighet!!
Posted on: Sun, 17 Nov 2013 05:13:59 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015