Det var en gang sterke fagbevegelser som forhandlet frem sin andel av fortjenesten fra produksjonen og som sørget for verdige forhold for arbeiderne. På slutten av 1970 tallet var det slutt på nye uutnyttede markeder og veksten i økonomien slakket av. Så kom Thatcher og Reagen inspirert av Chicagoskolen og Milton Friedman og den nyliberalistiske tiden startet. Thatcher erklærte at there is no such thing as a society og staten ble et problem. Heretter har hver enkelt ansvar for å klare seg selv, helt uavhengig av konjunkturer, om det finnes arbeid og muligheter. De løste problemet med manglende økonomisk vekst gjennom å gradvis deregulere økonomien og veksten økte dramatisk gjennom kreditt.. gjennom lån og finansiell casinovirksomhet. Vi fikk en markedsøkonomi som var global, mens fagforeningene opererte innenfor statens grenser og statene ble tvunget til å konkurrere om kapitalens gunst med andre stater. Vi fikk en oppblomstring av bank og finanssektoren og en gullalder for multinasjonale selskaper som drev skatteplanlegging og som benytter seg av skatteparadiser. Fagbevegelsen og velferden ble sett som et problem for statenes konkurransekraft og selskapene forhandlet frem dårligere arbeids og miljøkrav for å etablere seg i et land. Hele tiden øker de sin profitt på bekostning av statene og arbeiderne. Industrien flyttet til lavkostland i tillegg til at det ble mer og mer automatisering av produksjonen. I Europa er velferdspolitikken blitt arbeidsmarkedspolitikk og rettet inn mot å forsyne næringslivet med lydig, fleksibel og stadig rimeligere arbeidskraft heller enn sosial velferd for borgerne. U Tyskland fikk de HaartzIV i Norge har vi NAV. Forskere definerer det som at vi har gått fra Welfare til Workfarestates. Et mantra som stadig går igjen i den offentlige diskursen er at vi ikke vil ha råd til den dyre velferden i fremtiden, mens pengebingene til de aller rikeste når stadig nye rekorder. Spørsmålet er nok heller om vi har råd til å holde oss med denne finanseliten og å ha en markedsøkonomi som overforbruker ressurser av alle slag og tvinger frem mer og mer til lavere pris og kvalitet. I lavkostland som Kina fører markedsøkonomiens konkurransepress til at myndighetene tvinger ungdom til å arbeid gratis. Dette er i praksis slaveri! Vi bør også få demokratisk kontroll over pengeproduksjonen og selve systemet igjen. Enhver stat må få kontroll over sin egen økonomi og sørge for velferd for sine borgere. Vi må også få pengestrømmen inn i realøkonomien igjen og en veldig god måte å gjøre det på er gjennom en borgerlønn. Da vil igjen arbeiderne få reell frihet og forhandlingskraft. jacksatu.blogspot.ca/2013/10/anti-wage-slavery-pro-freerdom.html
Posted on: Tue, 22 Oct 2013 13:12:17 +0000