ELLERS HAR JEG LENGE LEKT MED TANKEN om å skrive et essay om følgende sammentreff: Norske romanforfattere begynte å skrive om sin oppvekst og familien samtidig som betydelige deler av venstresiden (særlig SV) konsentrerte mye av sin oppmerksomhet om barnehager, skole, amming og pappa-perm. Exit verden. Jeg vedder på at det er en fellesnevner der et sted! Problemet er at jeg ikke orker tanken på å lese alle disse oppvekstskildringene. Og dermed blir det ikke noe av det essayet. Som jeg-personen i en Hamsun-novelle sa det (parafrasert etter hukommelsen): Hvis jeg lærer fransk, så kommer spansk, italiensk og portugisisk av seg selv. Og siden det er så mange arabiske ord i spansk, så kommer også arabisken nærmest av seg selv — og med den skulle det være en smal sak å lære seg koptisk. Mot slutten av novellen konstaterer han at han aldri lærte seg fransk. "Og dermed falt de andre sprogene fra af sig selv."
Posted on: Sat, 31 Aug 2013 17:46:25 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015