Et la veille de la reception du prix Nobel, une merveille ! Men - TopicsExpress



          

Et la veille de la reception du prix Nobel, une merveille ! Men fregt mikh oft, far vos shraybstu Yidish? Un ikh vel pruvn gebn oyf der frage an entfer. Mayn entfer vet zayn a Yidishlekhe - dos heyst, ikh vel entfern mit a frage oyf a frage. Der entfer iz: far vos zol ikh nisht shraybn oyf Yidish?! Vel ikh beser shraybn oyf Khinezish, oder oyf Terkish? Vi zogt men oyf Terkish, “hak nisht keyn tshaynik?” Un vi zogt men dos oyf English - vi zogt men oyf English - “dreyt nisht keyn hitl,” “folg mikh a gang,” “a khokhem fun der Ma-Nishtane,” “a Moyshe Kapoyer,” “a khokhem balayle,” “a yold in a kapelyush,” “an ibergedreyt shlesl,” “a shoyte ben pikholts,” “a moyd mit a ksav,” “a Yidene mit an oyeringl?” Mit a tsayt tsurik, iz gekumen tsu mir an iberzetser, in gantsn a tsetumlter, in gantsn a farshvitster. “Vos iz der mer?” freg ikh im. Zogt er, “Vi zetst men dos iber, fun Yidish oyf English, ‘a veykher mentsh, a diment?’ In ale shprakhn, iz a diamond - iz a diment - hart, ober in Yidish iz a diment veykh. Ken men zogn in English, ‘soft like a diamond?’ Oder zol ikh shraybn, ‘soft like a Jewish diamond?’” Yene vos tseyln verter farzikhern mikh az English iz di raykhste shprakh in der velt. Der nayster Vebster Dictionary - der Vebster Verterbukh - hot shoyn dray fertl milyon verter. Ober ikh bin geblibn bay der ibertsaygung az Yidish iz di raykhste shprakh in der velt - nisht in tekhnologye, nor in verter vos gibn iber kharakter un perzenlekhkeyt. Nemt aza vort vi “oreman.” Vos ken men zogn oyf English vegn an oreman? Men ken zogn: “a poor man,” “a pauper,” “a beggar,” “a panhandler.” Dermit, shept men oys dos gantse bisl oremkeyt oyf English. Ober oyf Yidish, ken men zogn: “an oreman,” “an evyen,” “a kaptsn,” “a dalfn,” “a betler,” “a shleper,” “a shnorer,” “a Kaptsnzon,” “a Hungerman,” “a hayzer-geyer,” “a medine-Yid,” “an orkheporkhe,” “a hegdesh-liger,” “a porets mit a lokh,” “a balebos iber a heyptl kroyt,” “a nitsrekh,” “a baderfer,” “a torbenyik,” “on a hemd,” “a dales,” “a blutik oreman,” “a kaptsn in zibn poles,” “vekaptseynu yakhed,” “oyf gebrente tsores,” “oyf gehakte tsores,” “yad tsore,” un nokh un nokh. Dos iz vayt nisht alts. Oyb me zogt fun eynem, “er iz a tsveyter Roytshild,” oder “a tsveyter Rokfeler,” un me tut es bay a vink mit an oyg, veyst men oykh az er hot nisht vos tsu esn. Ir kent zogn vegn an oreman vayter: “er iz a yoyred,” “a gefalener,” “a gebrokhener,” “an opgeforener,” “er kayt di erd,” “er leygt di tseyn in baytl,” “er matert zikh mitn toyt,” “er pekhnet oyfn pisk,” “er hot fargesn dem tam fun a groshn,” “er geyt arum mit an oysgeshtekte tsung,” “er shlingt dos shpayekhts,” “er khalesht far a bisn” - un Yidn veln visn genoy, az er hot nisht keyn parnose. Oyb me vil zayn in gantsn klor, ken men zogn aynfakh, “Er peygert ramlen un tut farhengert,” oder gor poshet, “Er hot nisht keyn groshn bay der neshome.” In eynike shtetlekh, az me vil batseykhnen an oreman, zogt men, “Naket vi a Terk.” Far vos a Terk iz mer naket fun andere, veys ikh nisht. Ober es iz dos zelbe, vi ikh zol zogn: “es geyt im shlim-shlimazl,” “mit der puter arop,” “vi a roshe oyf yener velt,” “vi a tsadik oyf der velt,” “es nogt im untern lefele,” “er darf onkumen tsu kitsve,” “er iz eyn-kol betsad yesh-kol,” “der neshome hengt im oyfn shpits noz,” “er geyt oys vi a likht.” Der sakhakl iz, az er fardint vaser oyf kashe; es iz bay im a gants yor Peysekh: er hot nisht keyn shtikl broyt. In der literarisher kibetsarenye oyf East Broadway, nebn Forverts, iz geven a poet. Ven er hot gevolt zogn vegn an andern poet, az er iz an oreman, flegt er zogn, “Farmogn zoln mir es beyde, vifl es felt im tsu finf dolar.” Me darf zayn, zog ikh, meshuge, oystsubaytn aza raykhe shprakh vi Yidish oyf English. Un az me redt shoyn vegn meshuge, lomir take zen, ver es iz raykher a meshugas - English oder Yidish. In English, az me vil zogn az emetser iz meshuge, zogt men, “He’s crazy” or “insane.” Oyf itst, undzer dor, a gantse naye tekhnishe verter, vi “paranoyik,” “skitsofrenik” - verter vos hobn nisht keyn Yidishn tam. Oyb me vil shoyn zogn oyf English a vort vos hot yo a Yidishn tam, zogt men, “He’s meshuge.” Itst, lomir zen vos me ken - itst, lomir zen vos me ken ton mit a meshugenem oyf Yidish. A meshugener oyf Yidish iz: “meshuge,” “meturef,” “khoser deye,” “oyverbotl,” “tsedreyt,” “tserudert,” “nisht baym zinen,” “mevulbl,” “farikt,” “tsemisht,” “nisht baym seykhl,” “nisht bay di klore gedanken,” “vanzinik,” “shvakhzinik,” “a tsetumlte berye,” “a mentsh vos krikht oyf di glaykhe vent,” “a parshoyn mit a pzhik in kop,” “s’felt im a klepke in moyekh,” “a vilde berye,” “on a kop,” “a tsedulter,” “a tseshroyfter,” “a meviel,” “a parshoyn vos blondzhet arum oyfn oylem-hatoye,” “oyfn oylem-hadimyen,” “in hinerplet,” “gerirt oyfn kastn,” “gerirt oyfn eybershtibl,” “nisht oyf der velt,” “a banumener,” “a tsehotsketer,” “a tsefloygener,” “a farloyrener,” “nisht baym reynen farshtand,” “a meshugener hunt,” “a tsetrogener malekh,” “a fardreyter sheps,” “eyner vos veyst nisht oyf voser velt er iz,” “a mentsh vos veyst nisht az di mame hot im gehat,” “nisht keyn higer,” “gaystik krank,” “a barufener.” Dos zenen alts verter fun Poylishn Yidish. Di Litvakes hobn nokh aza tsetl - oysterlishe verter - vi: “tsedrumshket,” “kapuzyet,” “skonfuzhet,” “tsedrinzhet,” “tseshtrudlt,” “tsetraytlt,” “farkloytset,” “farklotshet,” “farpulyet,” “farmarotshet.” Fun di bloyze verter, ken men arop fun di relsn, farlirn di gedanken, un vern tseflokhtn vi a loksh. S’iz emes az Yidish iz a bisl orem in tekhnishe verter. Ven es kumt tsu oytomobiln, eroplanen, mashinen fun alerley sortn, iz Yidish oyf tsores. Ober vu shteyt es geshribn az a Yidishist darf traybn a kar? Ver lozt im nisht forn mit a subvey? Yidish iz a - iz a tolerante shprakh. Der printsip fun Yidish iz a Komunistisher: dos vos iz mayn iz mayn, dos vos iz dayn iz oykh mayn. Azoy - azoy az in yedn fal banutsn zikh mit English, mit Poylish, mit Rusish - vos es loyft zikh. Ikh ken a farbrentn Yidishist vos hot a kar, un yedn Montik un Donershtik, vert di kar bay im tsebrokhn. Er hot a garazh vu es arbet a tsveyter Yidishist, un ven di kar vert tsebrokhn, shlept er zi avek tsum Yidishistishn mekhanik, un zey redn tsvishn zikh tekhnishe verter - nisht oyf Yidish, nor oyf Yidishistish. Er zogt dem mekhanik, “Moyshe Shmerl, der oytomobil - der oytomobil mayner iz - nisht far dir gedakht - nisht mit alemen.” Vos felt im? O, der motor hust unter, der kiler shvitst, der oysglaykher iz krum, ir lompn laykhtn nisht, dos redl dreyt zikh nisht, der kerever kerevet nisht, der tsiter tsitert di shoen, der handheyber farhakt zikh, der fusheyber ligt ayngeleygt, di likhtredl zenen farshtopt, der treydl lozt zi zikh nisht treydn, di shmir-intstalatsye shmirt nisht, un az me shmirt nisht, fort men nisht. Der ayz-filter rint, der gaz-mester iz tsekhusht, der gikh-mester iz untershtelik, der shoyb-visher visht nisht, di gumeshikh zenen gelekhert. Ikh vil forn keyn Boyberik, for ikh avek keyn Yehupets. Khayim Borekh, entfert der mekhanik, vos toyg ir aza shivre-keyle? Dos alts tsu farrikhtn vet aykh opkostn an oytser, un der oytomobil vet vert zayn a zets in dr’erd. Vos iz dayn eytse? Mayn eytse iz: koyft ir a naye katarinke, un vert poter fun der alter makherayke. Undzer Yidishist volt shoyn lang gekoyft a naye katarinke, ober er hot moyre, az er vet fargesn zayn Yidishistish loshn. Yo, mit tekhnishe verter iz a bisl shverlekh in Yidish - ober me tut zikh an eytse: Tekhnik iz bikhlal a goyish institutsye; Yidish darf hobn tekhnik, vi an alter Yid dos kadokhes.
Posted on: Sat, 13 Sep 2014 21:24:49 +0000

Trending Topics



Recently Viewed Topics




© 2015