Finnes det et felles ideologisk fundament for et borgerlig - TopicsExpress



          

Finnes det et felles ideologisk fundament for et borgerlig samarbeid? On December 30, 2012 • Add Comment • In Uncategorized Partiledere_01 Hvis man skal ta for seg likhetene og forskjellene mellom en liberal, en konservativ, en liberalistisk og en kristendemokratisk tenkemåte, må man først av alt se på det som forener oss fremfor å fokusere på hva som skiller oss. Og så er det helt klart at det ikke er noe rart at fire ulike partier har fire ulike partiprogrammer, og av og til kan velge fire ulike veier. Det er to hovedmomenter som er avgjørende for at et samarbeid vil lykkes: 1. Er vi enige om at dagens rødgrønne regjeringsprosjekt er et prosjekt vi ikke synes fortjener fornyet tillit, og 2. Er vi enige om hvilken retning et alternativ til det rødgrønne prosjektet skal gå i? Hvis alle de fire partiene er enige om at vi trenger en ny kurs på kompasset og i hvilken retning kompasspilen skal peke, da mener jeg dette er et så godt utgangspunkt at vi kan tåle litt uenighet på veien og at vi har en ramme for et prosjekt. Valget står mellom de politiske partier som bruker mesteparten av sin tid på å kjempe for sin egen makt til å ta valg i andres hverdag og de politiske partier som bruker mesteparten av sin tid på å kjempe for andres rett til å ta valg i sin egen hverdag. Dette er etter min mening en så fundamental retningsforskjell at jeg mener den alene er god grunn nok til å slutte rekke og gå sammen fremover. Jeg oppfatter det også slik at alle de fire borgerlige partiene står for sistnevnte kurs. For meg handler liberalismen om maktfordeling. Det handler om en respekt for det enkelte menneskes rett til å være sjef i eget hus og om en anerkjennelse av det enkelte menneskes evne til å foreta valg i sin egen hverdag uten overstyring fra politikere, byråkrater eller andre. I motsetning til sosialistene ser vi liberalister på staten og det offentlige som redskap for befolkningen, i stedet for at befolkningen skal være et redskap for staten. Ronald Reagan forklarte det hele på en veldig fin måte: «Vi folket er bilføreren, staten er bilen. Og vi bestemmer hvor bilen skal kjøre, hvilken retning den skal ta på veien og hvor raskt den skal gå». Dette oppsummerer egentlig hva det handler om for min del. Liberalisme er en frihetsideologi der enkeltmennesket skal bestemme over seg selv, med minst mulig statlige inngrep og mest mulig personlig ansvar. Et samfunn som skal overleve, må utvikle seg, og utvikling er bare mulig der det finnes rom for personlig frihet. Frihet til å skape, frihet til å vokse på egne premisser uavhengig av politisk gunst og byråkratiets godkjennelse. Liberalismen som ideologi har sterke historiske røtter og liberalister tilhører en stor og bred familie. Det siste er faktisk ganske viktig. For enkelte er jakten på ideologisk renhet viktigere enn å ta inn over seg at den liberalistiske idétradisjonen er sammensatt og utgjør et mangfold som innbefatter både Ayn Rand, Milton Friedman, John Locke, Friedrich Hayek, undertegnede for den saks skyld. Det finnes nyanser innenfor den liberalistiske familien, og det er ikke alltid et «enten eller». Mens Milton Friedman mente at innføring av stykkprisfinansiering og valgfrihet innenfor skole og andre velferdstjenester ville øke folks frihet og medvirkning i egen hverdag, mente hans sønn David Friedman at dette smakte av sosialisme og at staten og det offentlige ikke skulle drive med slikt i det hele tatt. Jeg stiller meg for øvrig bak far Friedman her. Det er viktigere å være enige om retningen fremfor å være enige på alle slags enkeltsaker. På de store områdene er jeg overbevist om at det er evne og vilje til å finne sammen. Så får det heller være at vi ikke klarer å finne sammen på alle enkeltsaker. Av og til vil en av oss stå alene, av og til vil to eller tre av oss finne sammen og av og til alle fire. Men jeg synes velgerne fortjener bedre enn at vi fire partier bruker all vår tid på å fremdyrke uenigheten oss imellom. La oss ha respekt for forskjellene, men la oss ikke la dette overskygge det vi faktisk er enige om. På helseområdet er det mye felles tankegods for alle fire. Vi ønsker alle systemendringer som gir helsebyråkrater mindre makt og pasientene mer makt. På utdanningsområdet ønsker vi alle systemendringer som gir elever og foresatte økt valgfrihet og som fremdyrker den gode læreren og som setter kunnskap i fokus, fremfor å ri ideologiske kjepphester som kun har ført til middelmådighet, lærertretthet fremfor lærertetthet og politisk overstyring fremfor medstyring fra de som har skoen på – elever og foresatte. På utenrikspolitikken er det noen forskjeller, ikke minst innen utviklingspolitikken. Ja, FrP mener at handel og tollreduksjoner er et mer effektivt virkemiddel for å skape utvikling og løfte folk ut av fattigdom enn pengeoverføringer direkte til statene. Og så vet vi at for eksempel KrF har et annet utgangspunkt. Men, for alle oss som har fulgt litt med på utviklingsdebatten de siste årene er det en kjent sak at det finnes bistand som ikke virker, det finnes også bistand som virker kontraproduktivt og det finnes bistand som virker. Ingen bestrider lenger at handel er utviklings- og velstadsfremmende. Klarer vi å få bistandsdebatten mer inn på et resultatorientert spor fremfor et nivåspor, finnes det også her grunnlag for å jobbe seg mer sammen, selv om vi har litt ulike grunnsyn. Målene er vi jo stort sett enig om, det er virkemidlene vi må ta en ekstra runde på. Norge og de andre nordiske landene er egentlig veldig privilegerte land, i hvert fall når det gjelder den politiske arenaen. Valgfriheten mellom de politiske partiene gjenspeiler et mangfold. I mange andre land ville ikke fire ulike partier diskutert samarbeid i det hele tatt. I mange land ville representanter fra disse partiene i stedet sittet på et internt partimøte som representanter for hver sin fraksjon i ett og samme parti. I Norge har vi delt det opp og det synes jeg er en god ting. Det gir velgerne økt valgfrihet samtidig som vi gis mulighet til å spisse våre ideologiske utgangspunkter på et annet vis. Skrevet av Per Arne Olsen Stortingsrepresentant fra Vestfold FrP
Posted on: Mon, 05 Aug 2013 11:26:08 +0000

Trending Topics



Recently Viewed Topics




© 2015