God morgen, verden, og velkommen til søndagsmorgen! Vel blåst strikkevake, julemesser, salgsutstillinger, høstfester, halloween, goodbye hart og velkommen allehelgensdag! Det er travelt å leve, ikke sant? Bare ta den tiden du trenger, kjære, men vær snar! Fredagsettemiddag tok Smestad med seg Pitte og dro på guttetur i anledning strikking-time for time-de to skulle ha pinnens hvile i Karolivogna på Svaberget. Og jeg, stakkar (blunk med ett øye), ble sittende hjemme alene (med Mini, Lady, Anders og etterhvert Johanne) og vansmektes en fredagskveld, med gullrekka, god mat, kaffe og fjærnkontrollen! Jeg trenger ikke være noen hundehvisker for å forstå at Mini var sterkt preget av at Pitte var borte en hel kveld, natt, dag og halve neste kveld! Hunder kan tydelig vise sterkt savn! Og far registrerte triumfen hos Pitte, som bollet seg alene med far og fikk både all oppmerksomhet, alle grisehalene og hele vinduskarmen for seg selv i vogna! Lykken og tålmodigheten var like synbar da flokken endelig møttes igjen og livet fant tilbake til gamle rutiner, på godt og vondt! Helgens høydepunkt for meg er å ha sikret meg ett eksemplar av Marit Christensens fordømte bok Moren. Den skal jeg lese, og faktisk tørre å si at jeg har gjort det! Ikke minst fordi jeg er mor selv, en helt vanlig mor (selvbedømt) og har mange ganger tenkt tanken; hva gjorde jeg feil, hva kunne jeg ha gjort bedre osv.... Jeg er innforstått med timing av lansering, at all reklame er god reklame, at det er en form for tolking som ligger i linjene, at det er ditt og at det er datt. Jeg skal lese boken uten tanke på annet enn å stille en del av min egen undring. Så får både forfatter og forlag berike seg som de vil! Men aller først i dag, allehelgensdagen, skal jeg tenne lys og drikke min morgenkaffe mens jeg skal hente fram gode minner rundt mine, som har gått bort og ikke er i denne verden lengre. MEN samtidig skal jeg la meg kjenne på den sorgen jeg føler for de jeg har mistet selv om de lever på jordens overflate, for en slik sorg er ikke legitim, og har heller ikke noe symbolsk med seg som en grav å gå til. En slik sorg er som oftest ikke-eksisterende offentlig. For hvem snakker egentlig høyt om alle oss besteforeldre som tapere i konflikter mellom våre barnebarns foreldre, som fratar besteforeldre sine barnebarn, og fratar uskyldige barn sin mulighet til å vokse opp med kontakt med sine besteforeldre. Eller at det faktisk er det offentlige som er overgriperen og nekter slik kontakt og oppfølging. Ha en fin søndag, som livet selv; en dag som rommer litt av hvert på godt og vondt. Nå skal jeg såvidt innom det vonde, før jeg skal dvele ved det gode; Johanne skal få fin frokost når ho våkner og ser ut som et lykketroll på håret, og det skal være rundstykker med sjokade på.........i dag også!!! Ha en sukkersøt dag!
Posted on: Sun, 03 Nov 2013 06:21:21 +0000