Her kan dere lese om hvordan de som jobber med de eldre i samfunnet, selv opplever situasjonen: UTFYLLENDE AVVIK! Dette er et generelt avvik tilknyttet grunnbemanningen til avd. A g B på xxxx sykehjem. Avviket er forfattet av xxxx og signert av sykepleierne tilhørende avdelingene. Vi er ambisiøse sykepleiere med lang erfaring fra både sykehus, kommunehelsetjenesten og privatpraksis. Med andre ord er vi vant med høyt arbeidstempo og har stor evne til fleksibilitet. Vi skriver dette avviket da grunnbemanningen (fem stk på dagtid og fire stk på kveld og helg fordelt på 16 pasienter) ikke er sykepleiefaglig forsvarlig med en pasientgruppe som er klassifisert som type 2, altså moderat demens. I sommer har vi hatt ekstra helsepersonell da det har vært et stort behov for ekstra tilsyn og pleie hos en del av pasientene. Hovedfokuset har vært sykepleie og miljøarbeid, man har fått tilbakemeldinger om en fin sommer for pasienter og ansatte. Bare nevner at sykefraværet sommeren 2013 blant personalet har vært ekstremt lavt sammenlignet med andre ferier! Vinteren 2013 så vi de brutale konsekvensene av nedbemanningen som ble foretatt. Det ble en økt forekomst av lårhalsbrudd, decubitus, feilmedisinering , manglende pasienttilsyn, unødvendig bruk av beroligende medikamenter og høyt sykefravær hos de ansatte etc.. Det samme vil skje igjen da man faktisk ikke har mer enn to stk hender. Man må prioritere hva som er mest nødvendig! Viser til helsepersonelloven kapittel 1. §3. og kapittel 2. § 4. samt kommunens egne krav og yrkesbeskrivelse for sykepleiere. Vi får ikke mulighet til å utføre våre pålagte sykepleierfaglige oppgaver. Hva med empatien for pas når man bare må la de hyle og skrike fordi man vet de ligger ”trygt” i sengen og man prioriterer pasienter som har mer prekære behov? Det vil for mange utenforstående oppleves svært skremmende å komme inn på en avdeling hvor pasienter roper etter hjelp fra sengen, andre kjører hvileløst rundt i rullestol og roper høylytt. Det er totalt unødvendig!! Disse aktuelle pasientene lar seg lett roe ned med beroligende ord, skjerming og tilstedeværelse fra personalet! Dessverre må man overse dette til tider! Konsekvensene er selvfølgelig økt lidelse for den/de pasientene det gjelder, samt at det skaper uro hos medpasienter. Før man vet ordet av det har man en avdeling med 8 urolige pasienter! Hva med miljøarbeid? Som sykepleiere har vi plikt til å gi pasientene en god og meningsfylt hverdag ut fra deres forutsetninger, men så lenge det er så lite mennesker på jobb blir det bare noen stjålne øyeblikk hvor man får drevet med miljøarbeid. Det er snart valg og vi er fullstendig inneforstått med at bemanningen har med økonomi og politikk å gjøre! Spørsmålet man kan stille seg er vel om et sykehjem skal være en oppbevaringsplass eller et trygt og godt sted å være i sluttfasen av livet? Hvis vi skal være populistiske vet vi godt hva ”folket” der ute vil svare. Jeg vil presisere at vi har en dyktig og faglig sterk avdelingsleder som gjør det beste han kan for sine respektive avdelinger ut i fra de økonomiske rammene han må forholde seg til. Så fort vi går tilbake til original grunnbemanning eskalerer verbal og motorisk uro hos pas samt økt forekomst av fall og liggesår. Det vi ber om er muligheten for å gjøre jobben vår, nemlig å gi god sykepleie til eldre syke. Med dagens vilkår er dette dessverre en stor utfordring.
Posted on: Mon, 02 Sep 2013 08:09:01 +0000