Hva ville Jesus sagt om jula vår? Tanker skrevet i Østlendingen av Odvar Thompson for ca. 5 - 6 år siden. Først var jula en hedensk fest ved vintersolverv. Så gjorde de kristne den til Jesu fødselsdag (-kortversjonen) og fortsatt gjør de et stort poeng av at det er den vi nå forbereder oss på å feire. Nå må det snart være på tide å spørre om fødselsdagsbarnet ville satt pris på feiringen det utsettes for. Det er for sent å spørre han, men mannen fra Nasaret, han som sa han var Guds sønn, godtok ikke alt av jordiske utskeielser. Og hvis det er sant at han sitter et sted oppi himmelen, sammen med far sin, og vurdere om han skal dra ned til oss igjen, ja, hva kan det da være de snakker om? Ser de ned på skaperverket og tenker som så at det er ikke så mye å bry seg om lenger, at vi har stelt så dårlig med det at vi får ta ansvaret for fortsettelsen selv? Ikke vet jeg. Jeg blir bare mer og mer overbevist om at moderne julefeiring er noe av det mest ukristeligste og uansvarligste mennesket har funnet på. Det er snakk om et midt-vinterblot så voldsomt at ingen gammelnordisk hedning ville funnet på maken - og det blir ikke bedre av at legges et glitter av englesang og annen himmelsk velsignelse over det hele. Det aller verste er at dette er egentlig er noe vi holder på med hele året. Det bare topper seg når det går mot jul. Det er forbrukersamfunnet jeg skriver om, og det er vi en del av alle sammen, enten vi kaller oss kristne, muslimer eller ikke - troende. Og jeg har forresten ikke registrert at den åpne og inkluderende folkekirken har tatt sjansen på å synge ut så det høres om denne saken. Det går åpenbart ikke an å skjelle noen ut i fødselsdagsselskapet til Jesus. Det er nesten så en spør seg om han i det hele tatt er invitert. Han kunne jo bli brysom og direkte ubehagelig. Så får det være nok menneskebespottelse. Knapt noen av oss kan fraskrive seg medansvaret for det som skjer. Men det er jo det vi i praksis gjør. Ansvarsfraskrivelse er vår sterkeste og farligste øvelse. Vi vet nå at det er grenser for hva den ørvesle prikken vi seiler rundt i universet på kan tåle av menneskeskapte påkjenninger. Vi vet at global oppvarming kan bety store og katastrofale endringer i det livsmiljøet kloden har å by oss. Vi vet at oppgaven med å fordele godene på rettferdig måte både er enormt stor - og forsømt. Vi vet også at vi i Norge er blant de aller rikeste som lever på kloden - også i den forstand at vi har det best og tryggest. Vi vet også at der er svært vanskelig å forstå at kloden vil tåle belastningen hvis alle får samme anledning som oss til å leve og tære grådig på dens ressurser. Vi vet at det er svært bred enighet vitenskapsmenn og vitenskapskvinner imellom om at den økende faren for global oppvarming er menneskeskapt. Vi vet at noe må gjøres. Alt dette vet vi, og ingenting av det kan vi fraskrive oss ansvaret for. Vi kan heller ikke slå oss til ro med ar global oppvarming kan bety lavere strømforbruk og lavere strøm - pris for oss stakkars nordmenn, som også er så fryktelig rammet av høye bensinpriser og alt annet vi ustanselig rammes av. Det er greit nok å kreve at politikerne skal gjøre noe for klimaet, miljø og global rettferdighet, men det forutsetter at vi stemmer på dem som vil gjøre noe - og som krever at vi også gjør noe. Vi trenger ikke politikere som først og fremst er opptatt av hva de vil og kan gi oss. Vi trenger politikere som krever av oss at vi legger om levemåten vår til beste for for større rettferdighet og bedre liv her på jorden. Det blir en slitsom og krevende prosess som naturlig nok må bety at vi som er rikest og forbruker mest også må bidra mest og til og med så det svir. Dessuten må vi legge alt vi har av relevant kunnskap inn i et stadig tettere miljøfaglig og politisk samarbeid over landegrensene. Belønningen ligger i en utvikling som kan bety større rettferdighet, tryggere liv og mer fred på jorden. Kanskje kan vi da allerede om et år regne med litt mindre julehandel (-der tok du feil gitt) og litt større vilje til å innse hva framtida og verden krever av oss og landet vårt. Det blir ikke dårligere jul av det. Vi får enda større grunn til å feire at det går mot lysere tider. I hvert fall kan vi feire håpet om en slik utvikling. Det kan vi begynne med allerede nå, fulle av tro på at vi har noe å bidra med. Mest av alt handler dette om vår evne til solidaritet med verden rundt oss, og særlig med den fattigste delen av den. Avskrift nov. 2014.
Posted on: Fri, 14 Nov 2014 05:11:17 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015