Hvis en skal danne seg en kunnskapsbasert mening om norsk ruspolitikk og straffeforfølging, så kan en godt starte med denne kronikken, og lese relevant internasjonal forskning på området. Deretter kan man lese (og le av) politisert norsk forskning på området, før en avslutter med å undre seg over politiets opptreden overfor folk som deltar i en demokratisk debatt på frigjørings- og legaliseringssiden. Nederland startet, Portugal og Uruguay har fortsatt, og nå rulles det ut i stat etter stat i USA. Derfor stiller Professor Willy Pedersen et betimelig spørsmål: Hvor lenge kan vi straffe folk som har befatning med rekreasjonsrusmidler som kan kjøpes i butikker i Nederland og USA? Rusmotstanderne tas stadig i en evig sirkelargumentasjon: det er forbudt fordi det er farlig, og farlig fordi det er forbudt. Alle rusmidler er farlige, og det er fortsatt forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haka (dvs: det er forskjell på bruk og misbruk, og misbruk får alltid negative konsekvenser). En kunnskapsbasert diskusjon med ungdom om hvorfor de ikke skal bruke rusmidler for tidlig, og være forsiktige med det hvis de først gjør det, burde dreie seg om utvikling av nervesystemets blod/hjernebarriere, at denne ikke er ferdig utviklet før man er 18-20 år, og at rusmidler dermed har en sterkere toksisk effekt, både psyksik og fysisk. Usaklig demonisering medfører bare frastøtning, latter og bagatellisering av det virkelig farlige.
Posted on: Sat, 01 Mar 2014 11:39:31 +0000