Hvorfor er oppvarming så viktig? Formålet med oppvarming er å forberede kroppen på den jobben den skal gjøre fysisk. Når man varmer opp godt, vil prestasjonen kunne økes og skaderisikoen minskes. På hest og hund er det ikke gjort noe konkret forskning på tiden, men man vet at idrettsutøvere trenger minst 12 minutter med oppvarming for å øke temperaturen i vevet tilstrekkelig til at det kollagene vevet får økt elastisitet og viskositet. Når det kollagene vev får økt elastisitet og viskositet, vil dette forebygge strekkskader samt øke blodforsyningen til arbeidende muskler. Man deler oppvarming inn i generell oppvarming og spesifikk oppvarming. Under generell oppvarming, som kan skje på flere måter, er målet å nå de store muskelgruppene for å få en generell sirkulatorisk effekt i hele kroppen. Hele hjertets kapasitet kan da utnyttes til arbeidet. Oppvarmingen bør involvere så mange store muskler og muskelgrupper som mulig og derfor må bevegelsene også være så store som mulig for å aktivere de maksimalt. All oppvarming skal likevel alltid begynne forsiktig og øke i intensitet etter hvert. Brå start gir rask utmattelse, da de store musklene vil aktiveres før blodet rekker å forsyne de arbeidende musklene med oksygen. Ved arbeid med kun mindre muskelgrupper, vil dette begrenses med den lokale sirkulasjonseven og hjertets totale kapasitet vil ikke kunne utnyttes. Da vil små områder i kroppen lettere gå tom fordi det kun er perifer sirkulasjon og ikke sentral som er involvert. Hvor rask eller god effekt av oppvarming har mange individuelle faktorer fordi hestenes/hundenes kropper responderer forskjellig på oppvarmingen ut i fra alder, treningsnivå, treningstype, dagsform og omgivelser etc. Uansett skal dyret ikke bli veldig sliten av oppvarmingen. Det som for en topptrent hest/hund kan være lite slitsomt, kan for et skadet dyr eller et dyr som har vært inaktiv en tid være veldig krevende. Spesifikk oppvarming er rettet mere mot de muskler eller ledd som under den aktuelle treningsøkten skal belastes mest, og her er det derfor viktig å få i gang den lokale, perifere sirkulasjonen. Derfor skal øvelsene man gjør under den spesifikke treningsøkten ligne på det hovedarbeidet skal bestå av, men med ingen eller kun lett belastning for så å mot slutten av oppvarmingen gradvis øke til det nivået treningen skal foregå på. Hvis treningen som skal utføres betyr tung belastning på kroppen, desto lengre oppvarming kreves. Spesifikk oppvarming vil, fordi hva som skal være hovedoppgaven i treningsøkten kan variere, måtte bli variabel ettersom hva hovedarbeidet senere skal bestå av. Hvis dyret har vært i aktivitet i løpegård eller skrittemaskin først, kan det være at oppvarmingsøkten kan kortes noe med. Er et en hest eller hund som har vært helt passiv, kan behovet for lengre tid i oppvarmingen være tilstede. Passive oppvarmingsmetoder som solarium, magnet eller varme-dekken etc er ikke nok til å kunne redusere oppvarmingstiden. Her vil oppvarmingen bli for overfladisk og ikke kunne påvirke nok til å kunne regnes for oppvarming. Oppvarmingen vil påvirke en del fysiologiske forhold samt psykologiske forhold ved oppvarming: Fysiske forhold: - Kjemiske reaksjoner går raskere (økt enzymaktivitet) - Nerveimpulser går raskere - Viskositeten i blod- og vevsvæske minsker - Mer plastisitet i vevet - Oksygen avgis lettere fra hemoglobin - Diffusjon går raskere (oksygen, næringsstoffer, væske) Psykologiske forhold: - Dyret blir mer konsentrert om treningsoppgaven - Motivasjonen for arbeidet kan øke Oppsummering: - Bruk store muskelgrupper i starten - Unngå store leddutslag og brå start- og stoppbevegelser - Velg en funksjonell og spesifikk aktivitetsform - Sørg for progresjon i intensitet, funksjonelt relatert til oppgaven - Oppvarmingstiden bør ligge på alt fra 10-45 minutter, avhengig av typen videre aktivitet og individuelle forhold Kilder: Østerås/Stensdatter, Hastens konvalecens.
Posted on: Wed, 22 Jan 2014 20:29:08 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015