Jeg har som barn sittet mange timer tilsammen på kjøkkengulvet, helt stille - og lyttet til utrolige sterke historier og opplevelser fra krigen som har blitt delt mellom familie og nære. Også som ung og voksen har jeg fått mange historier fortalt fra folk som har hatt stort behov for å dele sine traumatiske krigsopplevelser. Disse vet jeg hører også til "den glemte krigen", men av en eller annen grunn har visstnok det folk gikk igjennom her i nord ikke vært så viktig for historien og skolebøkene. Opplevelser som mange små og store barn full av angst og usikkerhet ble adskilt fra foreldre, søsken og familie. Her var mye sult, kulde, redsel, lidelse og fortvilelse blant befolkningen. Ekstremt kummerlige boforhold. Flere ble henrettet her, med også barn som vitner. Det er mange som har sittet og enda sitter med med sine krigsopplevelser. Klart det har preget både barne- og voksensinn, med senskader og ringvirkninger som de har prøvd å takle og leve med på hver sin måte. Det er en skam for Norge at den nordnorske befolkningen sine opplevelser og erfaringer har fått så lite fokus. Takk til Per Fuggeli.
Posted on: Sat, 14 Sep 2013 12:28:02 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015