Leserinnlegget nedenfor, har Marit og Ragnar forsøkt å få publisert i 3 aviser, enn så lenge uten hell. Vi setter stor pris på at det ble forsøkt, og takker og bukker for de hyggelige tilbakemeldingene. Her kan dere alle lese :) Det var med stor forventning vi benket oss til i Olavshallens storsal for å oppleve den utsolgt konserten med The Wall - a Tribute to Pink Floyd, min kone og jeg. Vi er nok kanskje noe over gjennomsnittet interessert i Pink Floyd og Roger Waters; jeg som ble frelst av Dark side of the moon og Marit som ble trollbundet av en lokal oppsetning av The Wall i sin barndom. To konserter med Roger Waters -The Wall i Telenor Arena har vi fått med oss, en i 2011 og og en i år. Vi har også hatt gleden av å oppleve The Wall - a Tribute to Pink Floyd tidligere, to ganger på Oktoberrock i Orkanger, da med en litt annen besetning. Men potensialet var der så absolutt også den gangen, og vi fikk se at gitaristen i gode gamle Nazareth stod med store øyne og hørte på Bjørn Asbølls sugende solo til Comfotably Numb. Så forventninger hadde vi, og de ble absolutt oppfylt. Helt fra første stund skjønte vi at dette ville bli noe utenom det vanlige. Showet startet med med torden og regn over lydanlegget, en enslig mann med paraply i en lysstråle og en merkelig skikkelse som beveget seg rundt på scenen. Deretter en enslig saksofon, før det braket løs med In the flesh - og du milde for et trøkk! Deretter kom høydepunktene som perler på en snor; Another brick in the wall ble framført sammen med ungdommer fra Ugla skole som satte oss i ekstase med dans, akrobatikk og sang. Vokalist og kordamer knivet om å overgå hverandre i stemmeprakt – men korist Ann-Lill Grendahl Elshaug trakk nok det lengste strået da hun formelig løftet taket med ”The Great Gig In The Sky”. Klassikere som Comfotably Numb og Run like hell tok pusten fra oss – og så Perfect sense! Atter en gang løftet fram av Ann-Lill, sammen med 90 sangere fra Malvik blandakor, Heimklang og Orklang som var plassert blant publikum på balkongene. Lysshowet var en historie for seg, nøye tilpasset stemningene i hver enkelt sang og alt fra forførende mykt til energisk og intenst. Absolutt i god Pink Floyd-ånd! Konserten ble stødig ledet av vokalist og gitarist Petter Selliseth, som med sin enorme tilstedeværelse og særprega stemme virkelig ga låtene liv. Trofast til orginalene, men allikevel med sin egen signatur på vokalen. Gitarist Bjørn Asbøll sto som en bauta på siden – men kom virkelig til sin rett på solopartiene. Ketil Uthaug brilljere på trommer, Per Kristian Johansen med full kontroll på keyboardene og Erik Svendsgaard sørget for at de kjente og kjære basslinjene låt akkurat som de skulle. Yngstemann Vegard Hasfjord trollbandt virkelig med saksofonen sin – og bidro også med eminent kordame-koreografi under ekstranummeret. Og sist men absolutt ikke minst; koristene Nina Brovoll, Ann-Lill Grendahl Elshaug og Helle Brusethaug Bjørnbakk sto virkelig ikke tilbake for noen, og kunne uten videre ha steppet inn som kordamer for Pink Floyd/Roger Waters. Her var det mye talent samlet på en liten balkong! Lydkvaliteten var bortimot upåklagelig – kanskje et lite snev av feedback under enkelte av lydeffekt-sekvensene, og muligens ble det nesten i overkant høyt for sarte ører helt på slutten. Men alt i alt en fantastisk konsert, gåsehudfaktoren var høy igjennom samtlige nesten tre timer og om man ikke selv aktivt trampet takten kom det automatisk med gyngingen i seteraden. Trondheimspressen glimret dessverre med sitt fravær - men det får bli deres tap. Vi vet i alle fall hvor VI var da The Wall løftet taket i Olavshallen! Ragnar Eide Marit Sofie Wiggen
Posted on: Thu, 07 Nov 2013 19:00:31 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015