Mitt vitnesbyrd Dette her er mitt – Tor Espen Skeie – sitt korte vitnesbyrd om at det finnes en Gud. •I slutten av 2007 ble jeg oppsøkt av min døde onkel Jan Roger Iversen fra Fredrikstad gjennom en visjon. Det var ikke en illusjon eller en hallusinasjon, men snarere en slags HD-klar film som ble spilt av foran meg. Der pratet jeg med ham – han med sin karakteristiske Østfold-dialekt. Vi utvekslet en del opplysninger som jeg ikke forsto alle av akkurat der og da, men som har blitt mer forståelig etter hvert. •I samme periode hadde jeg det jeg vil kalle våken-drømmer. Det vil si drømmer hvor jeg bevisst tenkte klart. Den siste av dem utspant seg på en fotballbane, og jeg ble av to personer – en mann og en kvinne – rettet en pistol mot meg. Jeg tenkte klart, og siden jeg hadde slitt så mye med depresjon, så bestemte jeg meg bevisst for å dø og strakte begge armene i været – fullt bevisst – og var ikke redd da pistolene ble avfyrt. Siden den gang har jeg ikke vært redd for å dø. Jeg tenker litt på Matteus 16:25 når jeg tenker på den våkne drømmen: ”For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.” •I 2008 befinner jeg meg i Manila – hovedstaden på Filippinene. Da jeg ikke kunne betale hotellregningen, ble jeg satt 9 dager i fengsel. Der møtte jeg igjen min avdøde onkel, men denne gang pratet jeg også med mormor Klare Marie Iversen. •I 2010 i Manila blir jeg igjen uskyldig fengslet. Denne gang for løsgjengeri og oversteget visum (jeg bodde på gaten som ”reverend” for Universal Life Church). I dette fengslet hvor jeg satt 5 måneder, ble jeg hundset, slått og skallet til av de andre fangene. Jeg ble plassert ute i luftegården som et dyr. En natt regnet og tordnet det kraftig, og på morgenkvisten satt jeg og stirret på uværet da selveste Gud med ett dukket opp i en tordensky og talte til meg med en mørk, dyp stemme for å berolige meg. Siden den gang har jeg vært ekstremt troende. Jeg tenker da på Matteus 5:8: ”Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.” •I løpet av 2013 hadde jeg et sterkt møte med Gud igjen. Det var en aften jeg lå og hvilte på sofaen, hvor jeg plutselig ble oppsøkt av en hviskende stemme som sa han var Satan. ”Du er ikke redd du,” konstaterte han før han fikk meg inn i en transe og en slags åndelig reise. Hans tilstedeværelse kunne merkes ved kraftige vibrasjoner i gulvet og en veldig varme. Etter den opplevelsen gikk jeg gjennom det jeg vil anta er helvete. Det er det grusomste jeg noensinne har opplevd. Inne i øynene mine (hver gang jeg lukket dem) var det som å svømme under vann, og det vannet var fylt av søppel og menneskeansikter som gapte høyt. Jeg fikk også en slags piggtråd i øynene hver gang jeg forsøkte å lukke dem. Jeg trodde jeg var dømt til evige pinsler. Jeg ba etter hvert så intenst til Gud som jeg aldri har gjort før, og plutselig merket jeg at noen begynte å liksom operere i hodet mitt og sakte men sikkert ble jeg helt normal igjen. Jeg har takket Gud for den hjelpen i nær sagt hver bønn siden. Ikke bare eksisterer Gud, men det finnes også en Satan – og Bibelen er ingen eventyrfortelling – det er en sann bok! Slik lyder mitt vitnesbyrd. Sandefjord 6. november 2013 Tor Espen Skeie
Posted on: Wed, 20 Nov 2013 16:34:06 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015