POLITIKERE SOM JOHN MCCAIN OG LINDSEY GRAHAM går på autopilot når de kritiserer Obama fordi han ikke viser handlekraft. Vi har sett det lenge — fra Georgia 2008 via Libya 2011 til Ukraina 2014. Handlekraft, handlekraft, handlekraft, lyder mantraet. Situasjon og kontekst synes å være revnende likegyldig for deler av USAs (og Norges) høyreside. Slike kriser er ikke annet enn gylne anledninger til opportunistisk å kritisere Obama for ikke å være Clint Eastwood. Null konsekvensetikk, med andre ord. Dilemmaet er som følger: Hvis man ikke er villig til en militær konfrontasjon med Russland (hvilket ville være galskap; velgerne vil dertil motsette seg det), så er McCains og andre kritikeres agressive språk bare en annen måte å tøffe seg på, som ikke bare er uansvarlig og opportunistisk, men som i siste instans huler ut USAs troverdighet enda mer enn Det hvite Hus (i beste fall balanserte, i verste fall uklare) signaler. Så hvordan reagerer man mot en forhenværende supermakt som agerer utilslørt machiavellisk, som er villig til å sette makt bak ordene, og som utnytter Vestens uvilje til å gjøre det samme? Bekjemper man Putin med å bli som Putin, dvs sette verdensfreden på spill? Ville et krigstrett USA vært villig til å gå til krig mot Russland? Ville Europa vært med på dette? Svaret er simpelthen: nei. Derfor blir tøffe ord ikke annet enn tomme ord. Og selv om den aktuelle krisen på ingen måte er over, kan det tenkes (jeg understreker kan) at Putins mildere tone i går tyder på at Det Hvite Hus traff blink i forsøket på å balansere mellom aggressive trusler og ettergivenhet. Det vil ikke si at dilemmaet er løst. Putin har utfordret Vesten lenge og i mange sammenhenger, og viser som sagt en vilje til å sette makt, også militær makt, bak ordene. At USA er den sterke part her, er ikke beroligende; en svekket stormakt kan i mange sammenhenger være farligere enn en sterk makt. Steven Clemons etterlyser en gjennomtenkt strategi fra amerikanernes side i denne diskusjonen, en strategi som tar høyde for dette dilemmaet, og ikke bare ad hoc-svar hver gang en ny konflikt seiler opp. P.S. Til de som ergret seg over at jeg brukte en sjakk-metafor for å beskrive konflikten i en oppdatering her forleden, vil jeg på forhånd beklage at både Foreign Policys Gerhard Haas og enkelte av deltakerne gjør det samme.
Posted on: Wed, 05 Mar 2014 14:23:23 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015