Tre møter med familien Nielsen: Søndag formiddag dro jeg til Galleri K. Det var siste dag for utstillingen med John David Nielsens malerier. Alt var utsolgt, alle maleriene var utsøkte: flotte malerier, synes jeg. I lokalene var maleren selv i gang med å signere et av maleriene. Utafor sto sønnen Christoffer, tegneserie-skaperen, og venta på faren. Seinere på dagen stakk jeg innom Ekebergparken. Jeg tok en rask tur og så halvparten av skulpturene, kanskje. Vel hjemme igjen så jeg NRKs Nasjonalgalleriets program om parken (ligger på nettet). Der var Christoffer Nielsen igjen, gitt, nå som kunstkritiker. Jeg forstår at man kan la seg provosere av Ringnes platte kvinneprat (sjekk programmet hvis du trenger litt adrenalin), men kaka tar Christoffer Nielsens; hans stupide lesning av kunstnere som Aase Texmon Rygh, Per Inge Bjørlo og Salvador Dali, er så pinlig trangsynt at det er helt utrolig. Det er merkelig at så mange kulturpersonligheter sier så mye sært og tvangsmessig vrangvillig om det som er den største private kunstsamlingen i Oslo siden Astrup Faernley museet på Tjuvholmen.
Posted on: Sun, 29 Sep 2013 17:37:49 +0000