Æ hadde engang i min ungdoms vår, en heilt hysterisk overmodig forælskelse. Ho va jo blitt så fiiin den siste sommarn, med halvlangt hår, og nån yppige små forlokkanes puppa...så det va ei skikkelig REIM æ i avsindig lykkerus og speinning, æ la en slagplan for å sope av skankan...og rætt i arman på mett hormonelle hovmod. Ho bodde nåkka længre ut i veian ho her gudinna mi...og bussen gikk om mulig enda skjeldar nu enn da, men æ hadde heldigvis egen båt...og et støkke bortafor der ho bodde va det ei heilt ok lita stø....hadde æ sett på mine nattlige rekognoseringstoka borti nabobygda. Så æ brukte ei heil uka, sånn midt i sommarferien, på å bygg opp mainnsmot til å fær på friarferd...før æ tok laust med sigerfjordplasten utover fjorden. Æ la tel nedi støa, og alt så fint ut...men det va et støkke å gå derfra. Over ei myr, gjennom nåkka småkratt, og langsmed strømgjerdet til naboen hænnes. Midt utpå myra, så hadde nån av forfedran der borte tydeligvis drevve å torva...for der va store damma overalt...men sprætten og lett til sinns som æ jo va, så bestæmte æ mæ for å hopp over de minste av dissan uventa hindran. Gikk bra etpar ganga, men så snoffla æ vel i ei iggeltua, og gikk på hau uti en torvdam...full av beksvart jørma. Og mens æ kava mæ opp derfra, så klarte æ jaggu å mist den eine støvvelen også. Æ grov det værste svineriet utav auan, såpass at æ såg for å leit ætter mamma sin nyaste vikingstøvvel...men den var som sunket i jorden......nåkka den jo også hadde gjort. Æ va på tur å snu og fær heim igjen...men tænkte: Faen heller, sku æ nu først ha kjæft for tapet av gummien til gamla, så kunne æ like gjerne prøv å få nåkka igjen for det...så æ hinka mæ videre. Igjønna småkrattet, som selvfølgelig husa et eller hælvetes vepsebol.....æ la på sprang, men blei hindra av den gjenværanes støvvelen, så den blei sparka av i enfotsoppvisning som en sovjetisk turnar kunne misunnt mæ. Så nådde æ strømgjerdet...som æ va oppjaga og stressa nok til å gløm va STRØMGJERDE. Æ greip tak i tråan for skræv over, og hadde akkurat fått eine skanken klar av det høgste partiet...da støtan sendte sånne sjokkbølga igjønna skrotten min, at nævvan heilt automatisk slapp tråan...der æ nu sto...skrævs over et satans strømgjerde. Æ kom til sans og samlig midt utpå jordet...kordan æ kom mæ dit må bære han tykjen vette...for baillan mine va så elektrifisert at æ hadde enorme problema med å gå. Men vepsan va heldigvis ikje å sjå lengre. Derimot så sto det 4 gigantiske oksa å kjikka på mæ 10 meter unna...de grov med klauvan i moilla, og nikka...nåkka langt ainna enn høflig...på hauan sine...mens de måla mæ opp og ned, og leita ætter mine svake partia. Hærregud kor æ sprang...igjønna et nytt kratt, kor greinan flærra opp både t-skjorte og banrævhuden i trynet mett...eine tennissokken forsvant også. Men æ kom mæ over enga, og fant en stein som æ kunne klatre på, for så å hopp over det hælvetes gjerdet, som hadde vist sæ å vær like mannevondt som de 4 kjøttbærgan som nu sto å rauta hånskt tel mæ, på ainner sia av krattet. Æ hadde skrinlagt alt om frierferd...men innsåg at æ måtte søke hjælp hos folk...om ikje annet for å få vaska mæ litt, og få lånt nåkka skotøy, sånn at æ fikk klatra mæ over stokk og stein nedi fjæra, fant båten, og fikk pjuska mæ heim igjen.....for der va ikje den makt i verden, som fikk mæ til å gå samme ruta tilbake igjen. Og selvsagt...det einaste huset i umiddelbar nærheit, va heimen til min utkårede. Men æ satsa på at det va nån "voksne" som åpna døra der i gården...og hinka mitt mishandla legeme bort til ringarklokka. Men han tykjen va ikje færdig med mæ enda...så det va nok gudinna mi som åpna døra...æ fikk ikje fram ett einaste ord. Ho grein på nasen, snudde sæ og gikk innover gangen, mens ho ropte: MAMMA, DET STÅR EN TIGGAR PÅ TRAPPA!! Æ blei så krakilsk, at æ la på flækking igjen....denne gangen LANGSMED strømgjerdet, ned i fjæra...kor æ klatra og klauv, over sylskarpe steina og flisat rækved...til æ kom fram til båten, og fikk satt kursen heimover igjen. Æ va aldri tilbake på den trappa meir......og min kjærligheit til ho, ebba sakte men sikkert ut, over de to neste åran.
Posted on: Mon, 24 Jun 2013 00:11:08 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015