Med all fare for å kjede mine kontakter til døde, men dette synes nå jeg er viktig, da! MARGARIN – EN KILDE TIL SYKDOM TEKST LEGE Carsten Vagn-Hansen Hva er margarin? Den opprinnelige margarinen ble fremstilt av dyrefett og skummetmelk og ble oppfunnet i Frankrike i 1869. I Danmark kalte man det for kunstsmør og den første fabrikken ble grunnlagt i 1883. I årene etter ble det startet en smørkrig og bøndene krevde strenge restriksjoner eller forbud mot margarinen for å beskytte deres meierivirksomhet. LEGEN Carsten Vagn-Hansen er fra Danmark og har vært praktiserende lege i 18 år, samt lektor og kursleder i Praktiserende Legers Sentraliserte Etterutdannelse. Han var president for det Internasjonale Selskap for Almen Medisin i tidsrommet 1979-82. I tillegg har han mottatt en rekke priser, blant annet The International Nature Medicine Honorary Price. Han er forfatter av en rekke bøker innen helse og sunnhet. Radiodoktor i Danmarks Radio, har han vært, samt TV-doktor i DR TV. Nå er han skribent i Eqology Magazine i tillegg til å være helsekonsulent, foredragsholder og «handelsreisende i sunnhet». Les mer på hans hjemmeside RADIODOKTOREN.DK Det er stor forskjell på de naturlige transfettsyrene og de som er industrielt fremstilt. RUNDT ÅR 1900 ble det mulig å fremstille margarin, slik som vi kjenner den i dag, fra planteoljer ved en herdning/hydrogenering der planteoljenes fettsyrekjeder ble kjemisk endret ved bruk av hydrogen og nikkel. Det medførte blant annet at margarin kunne holde seg lengre enn smør og ga noen fordeler i fremstillingen av mat og bakverk. Legg merke til at fluer ikke vil sette seg på margarinen. Det har siden den gang vist seg at det er en rekke sunnhetsmessige ulemper forbundet med bruken av margarin. Overordnet har det vist seg at det først var da man i begynnelsen av 1900-tallet oppfant margarinen, sigarettene og det hvite sukkeret, at dødeligheten av kreft og blodpropper begynte å stige. Før den tid var dette sjeldne sykdommer, mens det nå er de to hyppigste dødsårsakene. TRANSFETTSYRER. En meget vesentlig årsak til margarinens negative virkninger er de transfettsyrene som dannes under hydrogeneringen. De kjemiske endringene av fettsyrene medfører at kroppen ikke kan gjenkjenne dem, og dermed økes risikoen for en lang rekke sykdommer. I virkeligheten er margarin kun ett molekyl unna plastikk som er kjeder av fettsyrer. I tillegg til margarin finnes transfettsyrer i blant annet frityrstekt mat, bakverk, chips og snacks. En stor pose popcorn kan inneholde mer enn 4 gram transfett, tilsvarende det man får ved å spise en enkelt smultring eller en porsjon pommes frites. Herdet vegetabilsk fett er også margarin. Transfettsyrer endrer på fettet i blodet så LDL-kolesterolet stiger og det gode hjertebeskyttende HDL-kolesterolet synker. Mengden av triglyserid stiger og samlet stiger risikoen for åreforkalkning, blodpropp i hjertet og plutselig hjertestans. Et team fra Harvard University har kommet frem til at en femtedel av blodpropper i hjertet i USA kunne unngås ved å fjerne transfettsyrene fra maten. I 16 ÅR PÅGIKK studiet av mer enn 84.000 sykepleiere, og der fant man ut at transfett helt klart økte risikoen for å få diabetes type 2. Transfettsyrer hemmer den naturlige omdannelsen av alfa-linolensyre til de livsviktige omega-3 fettsyrene EPA og DHA, som er de viktigste fettsyrene i hjernen. Tilsvarende har man oppdaget at eldre mennesker med et høyt inntak av transfettsyrer har en dobbelt så stor risiko for å få Alzheimers demens i forhold til eldre som har et lite inntak av transfettsyrer. Transfettsyrer øker også kvinners risiko for ikke å kunne få barn med 70 prosent eller mer, og kvaliteten på brystmelk blir dårligere. Forskere fra universitetet i Auckland har påvist at barn som spiste margarin hadde en klart lavere intelligenskvotient enn kontrollbarn, som ikke spiste margarin. Grunnleggende øker transfettsyrene inflammasjon/betennelsesaktige forandringer i kroppen som øker risikoen for en rekke sykdommer. Blant annet åreforkalkning, gikt og kreft, samt at immunforsvaret svekkes. I Danmark er det ikke lov til å ha margarin som inneholder mer enn 2 prosent transfettsyrer, og det er fortsatt for mye. Det er naturlige transfettsyrer i meieriprodukter og oksekjøtt, og en forsker fra University of Alberta har påvist at en daglig kost med disse fettsyrene kan nedsette risikoen for hjertesykdom, diabetes og fedme. En del av forklaringen på det er at naturlige transfettsyrer nedsetter dannelsen av chylomikroner, småpartikler av fett og kolesterol, som dannes i tynntarmen etter et måltid og hurtig opptas og fordeles i kroppen. Den nedsatte dannelsen av chylomikroner medførte, i en langtids undersøkelse, at mengden av kolesterol og triglyserider ble nedsatt med opp mot halvparten. Så det er stor forskjell på de naturlige transfettsyrene og de som er industrielt fremstilt. SMØR ELLER MARGARIN. Smør er naturlig fett og fremstilles av fettet i melk, og det er ikke likegyldig hvor melken kommer fra. Kvaliteten og de sunnhetsmessige fordelene ved smør avhenger av hva kuene er fôret med. Økologisk og biodynamisk melk kommer fra kuer som er fôret med gress, urter og høy og inneholder derfor mange energigivende kortkjedete og mellomkjedete fettsyrer og omega-3 fettsyrer. Melken fra kuer som er fôret med korn, soyakaker, mais og annet fôr som ikke er naturlig for kuer, er fylt med omega-6 fettsyrer. Det skal være balanse mellom fettsyrene i kosten slik at vi ikke får for mye omega-6 i forhold til omega-3, men slik som det er i dag får vi 15-20 ganger så mye omega-6, blant annet på grunn av margarinen. Det øker graden av inflammasjon og risikoen for sykdom og smerter. Det er som å helle bensin på bålet, og et høyt inntak av omega-3 er som å helle vann på bålet. Plantemargariner fremstilles av planteoljer som for eksempel soyaolje, vindruekjerneolje, solsikkekjerneolje og andre oljer med et høyt innhold av omega-6 fettsyrer. Det er ikke så stor risiko for at fettet fra økologisk smør blir avleiret som fett i kroppen, og det er fylt med vitaminer og viktige næringsstoffer som kroppen har bruk for. Det er for eksempel mer A-vitamin i smør enn i gulerøtter, og sammen med E-vitamin og selen beskytter det kroppens celler mot frie oksygen radikaler som tapper cellenes «kraftverker» (mitokondriene) for energi. Smør gir også et bedre opptak av næringsstoffer fra kosten. Der er litt mer mettet fett i smør enn i margarin, men det er nå endelig bevist at mettet fett ikke øker risikoen for åreforkalkning og hjerteproblemer. Forskere fra Harvard University har vist at kvinner som spiser margarin, har 53% større risiko for hjertesykdom enn kvinner som spiser smør. Mettet fett tåler bedre oppvarming til steketemperaturer uten at det dannes skadelige stoffer. SMØR SMAKER OGSÅ mye bedre enn margarin og er godt for å fremheve smaken av andre matvarer. Så det er både godt og helseriktig å bruke mer smør, spesielt økologisk eller biodynamisk. Det er urimelig at man i mange år har advart mot å bruke smør. Et av argumentene har vært at smør inneholder kolesterol, men er det mer kolesterol i maten danner leveren mindre, så vi kan rolig spise både smør og egg (Kolesterol er et livsviktig fettstoff som vi blant annet danner mange av våre hormoner fra).
Posted on: Thu, 19 Sep 2013 13:50:57 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015