"Norsk Historie med en reell tvist. Del 6. presentert av periferien Kan de som sitter nærmest vinduene åpne dem vær så snill? Tror vi alle trenger litt frisk luft på denne solfylte tropetempererte sommerdag. Legg fra deg blokkfløyten Trond Giske, det er ikke musikk før i neste time. Og dessuten så var vi ferdig med Lisa gikk til skolen i tredje klasse. Skal vi se hvor var vi? Jo, det var dette med den kvinnelige list da. Og oss enkelte ganger ubrukbare mannfolk. "Ebba" ble isteden sendt som Røde Kors søster nordover til Bjørnfjell med tog gjennom Sverige. Hennes kamuflerte oppdrag var å skaffe oversikt over hvilken "hjelp" sivilbefolkningen i Narvik - området og Bjerkvik hadde behov for. Den 12. mai reiste hun fra Oslo med tog gjennom Sverige. Hun kom greit gjennom de sterke svenske kontrollposter ved hjelp av de falske papirer. Under en stopp i Kiruna, kom hun i kontakt med en såret norsk krigsfange, kaptein Eidissen fra Bjerkvik. Hun prøvde å spørre ham ut. Han fortalte at hjemme i hagen hadde han gjemt et kart som var kommet på avveie fra noen tyske flyslipp. Tyskerne lette forgjeves etter mappen med dokumentene og kartene. Nå måtte ikke mappen ikke komme i tyskernes hender. Dette var en lekkerbisken for spionen. Benecke hadde ordnet alt. På Vassijaure stasjon like ved grensen på Bjørnfjell, skulle hun gå av toget og ta reinskyss (Benecke hadde ordnet reinskyssen klar for transport) ned til Bones i Salangsdalen. Grunnet økende grensekamper i området, måtte denne planen kanselleres. "Ebba" som også behersket skikunsten, fikk skiutstyr og kom seg frem til grensevannet Holmvatn. Her møtte hun to ukjente menn (svensktalende) som sa sitt passord og hadde instrukser og mat. Etter en meget anstrengende tur kom hun omsider frem til Bjerkvik, Som representant for Røde Kors, i sin Røde Korsuniform. Med et lite Røde Korsflagg i handa (eller på ryggsekken?) kom hun fort i kontakt med de nødlidende bjerkvikværingene. I Bjerkvik var nesten alle hus skutt i filler etter det britiske angrep den 13. mai fra sjøen. 18 - 20 sivilpersoner var drept, dertil mange sårede. Nøden var stor. Det manglet alt, hus, mat klær m.v. "Ebba" ble omringet av folk, deriblant Grener Grenersen, som har skrevet om hendelsen slik: " Herre min Gud her står jo en engel, tenkte flere. Hun snakket litt svensk og norsk. Hun var trøtt og sliten etter den lange turen fra Riksgrensen. Når hun tok frem sin hvite notisbok med røde kors merker på permene, følte vi at hjelpen allerede var på tur. Alt vi trengte ble grundig nedskrevet i den vidunderlige boka. At det hele var et bedrag av en velskolert spion, var utenfor vår fatteevne. Hun delte ut litt sjokolade til de minste og bad oss holde motet til hjelpen kom fra Sverige. Hun fortalte om møte med kaptein Eidissen i Kiruna og om kartene i hagen. Grenersen forteller, at på en eller annen merkelig måte hadde en Bjerkvik-dame funnet denne kartmappen i Stordalen. Mappen ble forseglet og levert til Marina. Hun forsikret at den skulle leveres til en svensk offiser straks hun kom over til Sverige. Ingen tenkte på at de tyske vaktposter ved grensen sikkert ville kontrollere ryggsekken. Nå gikk turen til det norske og franske hovedkvarter, hvor hun merkverdig nok kom inn, for konferanser. Her var alle vegger dekket med kart og planer over operasjonsområdene. Alle i hovedkvarterene satte sikkert pris på den trengende hjelpen hun skulle organisere fra Sverige. Etter to døgn forsvant "Ebba" like fort som hun var dukket opp. Det var nære på at hun ble avslørt av de norske vaktposter ved fronten mot Bjørnfjell. Med litt sjokolade, falske papirer og diplomatisk prat om at enhver forsinkelse måtte meldes til Røde Kors sentralt, kom hun gjennom. Etter ca 4 - 500 meter var hun over hos sine egne og var berget. 17. mai kom det første resultatet av hennes visitt, med flyangrep mot mål i Bjerkvik. I følge forfatteren Anne Lene Lie ble det foruten mot hovedkvarterene, rettet angrep mot et lasarett der sårede soldater lå klar for å bli fraktet til sykehuset i Harstad med lokalbåten "Trondenes". Grener Grenersen skriver i sin beretning at han registrerte over 200 bombetreff. Det var vanskelig å telle nedslagene for gjenlyden fra fjellene laget et kontinuerlig tordenbråk. " Søster Ebba" traff general Dietl og hans adjutant, major Hermann, i hovedkvarteret på Bjørnfjell. Hun la ut alle sine opplysninger for Dietl også de hemmelige kartene for tysk angrep mot Kiruna. "Dette er helt utrolig. Du er vår redning", Uttrykte Dietl flere ganger under samtalene. "Ebba" tok returen med tog gjennom Sverige til Oslo. Dødssyk i en alder av 70 år ble hun innlagt på et sykehus utenfor Lisboa. Her fortalte hun til besøkende om sin spennende tur til krigsskueplassen i Bjerkvik og Bjørnfjell. Og der var nok spionasje for i dag mine damer & herrer. Neste del skal vi videre til kapitulasjonen og det som kommer til å bli vondt. Det som er det intresante med dette sørgelige kapittelet er hvordan det blir presentert i forhold til de forskjellige versjonene og hvilket språk de er skevet på. i denne avtale med svikets signatur. Følg med i neste del.
Posted on: Sun, 21 Jul 2013 16:51:57 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015